Ryddigere hundehold i Storlidalen

For en del skiløpere hører hunden med i skiløypa, mens andre har en del motforestillinger. Hvordan skal vi gjøre alle til lags? (Foto: Earle Keatley, iStockphoto)

14. mai 2011: KOMMENTAR: Hunden er menneskets beste venn, heter det. Men samtidig er det et faktum at det både er mange meninger – ofte velfunderte – og mange følelser – ofte litt mer impulsive – ute og går når temaet «hund» kommer på banen.

Grunnen til at vi nå har funnet tiden moden til å ta opp spørsmålet her om hundehold i hyttemiljøet, er at nettsiden Storlidalen.no gjennom det siste året har mottatt en rekke henvendelser om nettopp dette temaet.

Flere av henvendelsene er kommet fra grunneiere i Storlidalen; noen er kommet fra hytteeiere som har kritiske synspunkter på enkelte sider ved hundeholdet; og vi har også fått en henvendelse fra en hundeeier – og hørt om andre – som føler seg utsatt for urettmessig kritikk.

Alle avskygninger

I et såpass stort hyttemiljø som det vi har innerst i Storlidalen, finnes det alle avskygninger av synspunkter på hund og hundehold. Vi har hundeeiere som er veldig glad i hundene sine og holder dem som kjæledegger. Andre hundeiere har kanskje et mer nøkternt og «profesjonelt» forhold til hunden sin og er mest opptatt av at den skal gjøre det godt som jakthund. Naturligvis er det også mange her som ikke eier hund og har et nøytralt eller ganske likegyldig forhold til hunder, mens det er noen som rett og slett ikke liker hunder. Vi kjenner også hyttefolk som innerst inne er redd hunder og føler seg uvel med store hunder i nærheten, noe man bør ha respekt for.

Med så mange fasetter av synspunkter på hund er det forståelig at Storli Hytteeierforening synes dette er et vanskelig tema å ta opp, selv om foreningen er blitt utfordret til det. Hensikten med denne kommentaren er å prøve å få opp i dagen noen av de problemstillinger og utfordringer som hundehold fører med seg både inne i hytteområdene og i hundens møte med friluftsfolk og fastboende - og deres interesser. Forhåpentlig på en slik måte at debatten etterpå kan gå rolig og saklig for seg, uten at leirene går i skyttergravene eller at noen føler seg tråkket på. Et sjansespill, altså, men vi krysser fingrene.

En rekke avisartikler de siste månedene, blant annet i Aftenposten, Adresseavisen, OPP og Opdalingen, har vist at det går en heftig debatt landet rundt om hund i friluftsområder. Mye av diskusjonen dreier seg om respekten - eller mangel på respekt - for båndtvangsreglene. I tillegg er det ikke minst etterlatenskapen etter hund i skiløypene som opptar mange.

Når det gjelder det siste er det vel bare å fastslå at det å ta med seg hundepose foreløpig ikke blitt vanlig praksis her oppe i fjellet, selv om det er det i boligområdene i byer og tettbygde strøk. Et tips vi har lest i en av de mange avisartiklene om emnet i vinter, er at hundeeieren i det minste bør bruke skistaven eller en kvist til å vippe etterlatenskapene ut av skiløypa, en henstilling vi gjerne bringer videre.

I Oppdal er problemet med hundeskitt i skiløypene og gangveiene faktisk blitt en politisk sak med partiutspill, diskusjon i formannskapet og drøftinger mellom ordføreren og Oppdal hundeklubb. Den saken kan du lese mer om her.

Båndtvangen

På den juridiske siden er det jo først og fremst båndtvangen som er ment å skulle regulere hundeholdet. Bestemmelsen, som er en forskrift kommunene fastsetter med utgangspunkt i loven om hundehold, burde kanskje hatt et annet navn. En forskrift med ordet «tvang» i seg får nok enkelte til å reise bust nærmest på refleks. Vi hører da også stadig vekk om at en del hundeeiere rundt om i landet har liten respekt for båndtvangen, både den generelle og den mer spesifikke delen av båndtvangen som gjelder i bestemte områder.

Like fullt har Oppdal kommune en båndtvang som alle hundeiere plikter å respektere. I sin nåværende form ble den vedtatt i kommunestyret i 2005 og erstattet de tidligere båndtvangsbestemmelsene i kommunen fra 1958.

For det første er det generell båndtvang fra 1. april til 20. august. I denne perioden skal alle hunder enten holdes i bånd eller være forsvarlig innestengt eller inngjerdet.

I tillegg har kommunen vedtatt en rekke tilleggspunkter i båndtvangsforskriften. Et av punktene som kommer til anvendelse i skiområdene innerst i Storlidalen, er at det gjelder båndtvang «på og ved merkede og preparerte skiløyper fra det tidspunkt de blir preparert og fram til og med 31. mars». (Den generelle båndtvangen overtar fra 1. april, hvilket altså betyr at den sene påsken vi hadde i år ikke medførte noe slags amnesti fra båndtvangen.)

Båndtvangsforskriften innholder spesiell beskyttelse av dyr på beite. (Foto: Toralv Østvang)

Også på høsten, etter at den generelle båndtvangen oppheves etter 20. august, er deler av Storlidalen omfattet av et annet punkt i båndtvangsforskriften: Fra 21. august og frem til 31. oktober er det båndtvang «i områder der bufe beiter».

Hundeeiere i hytteområdene må også huske at det er båndtvang hele året i handleområdene i Oppdal sentrum og i boligområdene. Det samme gjelder på og ved idrettsanleggene i Oppdal sentrum.

Hunder har ikke adgang – altså heller ikke i bånd – til barnehager, skolegårder eller kirkegårder. Bestemmelsen gjelder ikke for førerhund.

Jakt og trening

Båndtvangsforskriftene og hundeloven inneholder spesielle bestemmelser knyttet til jakt og til trening av jakthunder. En jakthund må jo nødvendigvis være fri, altså uten bånd, i perioder for å få gjort oppgaven sin under jakt, og da må jo også deler av opptreningen foregå uten bånd selv om båndtvangsbestemmelsene generelt tilsier at hunden skulle ha gått i bånd.

Paragraf 8 i hundeloven har gyldighet i betydelige deler av områdene rundt hyttefeltene i Storlidalen. Der står det at «Jakthundtrening, jakthundprøver og dressur kan bare foregå med samtykke av grunneieren eller den som har en allmenn bruksrett til eiendommen».

Flere grunneiere i Storlidalen leier ut områder både til jakt og til jakttrening av hund, og mange av dem som leier terreng til disse formålene, er hytteeiere. Det burde være lett å forstå at ikke bare grunneierne, men også hundeeiere som har betalt for å få lov å drive jakttrening, irriterer seg over at andre hundeeiere slipper løs hunden sin i disse områdene og på den måten driver med trening uten å betale for seg. Slikt er med på å skape vondt blod hundeeiere imellom.

Vi er kjent med at grunneiere av og til observerer hundeeiere som pliktskyldig holder hunden i bånd til man er ute av syne fra bebyggelsen innerst i Storlidalen og deretter slipper hunden løs på grunneiernes område. På den andre siden bør man jo være ganske sikker i sin sak før man beskylder hundeeiere for å opptre på denne måten, slik at lovlydige hundeeiere ikke blir dratt med i dragsuget i en urettferdig generalisering.

For øvrig minner grunneierne overfor Storlidalen.no om at det pågår jakt i Storlidalen fra 10. september til 28. februar.

Løshunder

Både båndtvangsforskriftene og hundeloven har bestemmelser om hvordan løshunder skal behandles. I utgangspunktet kan alle og enhver «oppta hund som er løs i strid med denne forskriften», står det i båndtvangsforskriften for Oppdal kommune. Det er imidlertid viktige unntak fra denne regelen i jakttiden. I utmark i jakttiden er det bare rettighetshavere i området samt politiet som kan oppta løse hunder.

I utgangspunktet skal hunder som er tatt i forvaring på denne måten, leveres tilbake til eieren så fort som mulig. Hvis ikke det lar seg gjøre, skal hunden leveres til politiet. Hundeeieren må i så fall hente hunden hos politiet i løpet av en uke etter at vedkommende er blitt varslet. Hvis det ikke skjer, kan politiet selge, omplassere eller avlive hunden.

Du kan lese hele båndtvangsforskriften på kommunens nettsider her.

Ønsker du å studere reglene til bunns, finner du hele hundeloven hos Lovdata her.

Godt hundehold

Statistikken viser at det er mange nordmenn som har hund. Tallene spriker litt – folkehelseinstituttet har regnet seg frem til 300 000 hunder i Norge, mens Norsk Kennelklubb opererte med over 400 000 allerede for seks-sju år siden. Nettstedet Hunderaser.org hevder at tallet er hele 500 000. Ifølge Aftenposten er det 12 000 hunder bare i Bærum kommune alene, for å ta et eksempel.

Dette innebærer at så lenge det er hyttefolk i Storlidalen, vil det statistisk sett være god sjanse for at det også er en god del hunder her. Fra gammelt av har jo også de fleste gårder hatt hund, selv om det ikke er tilfelle på alle gårdene i Storlidalen i dag.

Uansett vil det være i alles interesse at hundeholdet her i Storlidalen holdes på et ansvarsfullt nivå. Det vil si at hundeierne følger reglene og ellers tar hensyn til både naboene, grunneierne, turfolket og omgivelsene for øvrig, og at de tar spesielt hensyn til dem som ikke føler seg helt komfortabel med en hund tett på – de kan ikke noe for at de har en annen opplevelse av hund enn ivrige hundeeiere har.

Samtidig oppfordres de som ikke har hund til å vise forståelse for at mange er glad i hunden sin og at det er urettferdig å opptre som om man gir alle hundeeiere skylden for tankeløsheten som et lite mindretall av hundeierne står for.

- Toralv Østvang


Storli Hytteeierforenings Internett-sider.