Hjertestarter på plass i Storlidalen
Bildet viser en halvautomatisk defibrillator som ikke nødvendigvis er av samme type som den som nå er plassert ut i Storlidalen. (Foto: Rama/Wikimedia Commons)
14. desember 2010: Storlidalen blir et tryggere sted å oppholde seg nå når en permanent hjertestarter er kommet på plass.

Det er de fastboende i Storligrenda innerst i Storlidalen som i fellesskap har gått til innkjøp av hjertestarter, og den er nå blitt sentralt plassert, skriver Thorvald Storli, en av de fastboende, i en e-postmelding til Storli Hytteeierforening.

Kurs

I meldingen fremgår det at alle de fastboende i grenda har gjennomgått kurs i bruken av hjertestarteren, og de aller fleste med et par unntak er blitt sertifisert i å bruke den. I tillegg har de fleste ansatte på Bortistu Gjestegard også tatt kurs og blitt sertifisert.

Et par fastboende utenfor grenda har også gjennomgått kurset og blitt sertifisert, og de er medeiere i hjertestarteren.

Hva er en hjertestarter?

En hjertestarter starter ikke et stanset hjerte, slik mange tror. Det en hjertestarter kan gjøre, er å slå ut en hjerterytme som ikke gir blodsirkulasjon, altså en rytme der hjertet slår, men ikke på riktig måte.

En hjertestarter, som på fagspråket kalles en defibrillator, er altså et medisinsk teknisk hjelpemiddel for kontrollert å avlevere strøm til pasienter med hjertestans eller med rytmeforstyrrelser i hjertet, ifølge det leksikalske nettstedet Wikipedia.

For at hjertet skal kunne pumpe blod effektivt, må det trekke seg sammen slik at blodet blir presset fra hjertets forkammer og ned i hjertekamrene, og i hjertekamrene fra «inn-ventilen» i og mot «ut-ventilen». Hvis hjertets sammentrekninger er blitt forstyrret, for eksempel av et hjerteinfarkt, kan det lede til signalkaos i hjertets muskelceller som gjør at sammentrekningene blir usystematiske, og hjertet vil skjelve i stedet for å slå. Dette kalles ventrikkelflimmer.

LES OGSÅ: Ingen oversikt over hjertestartere

En annen problemstilling er at hjerte av forskjellige årsaker kan slå så fort at det ikke rekker å fylle seg med blod før det trekker seg sammen på nytt. Da vil det heller ikke kunne opprettholde blodsirkulasjonen. Dette kalles ventrikkeltachychardi.

Hjertets egen pacemaker

Det er primært i disse to tilfellene at en defibrillator kan hjelpe. Det som da skjer, er at støtet fra defibrillatoren lader ut den elektriske ladningen i alle hjertets muskelceller samtidig. Målet er at hjertets egen pacemaker, sinusknuten, skal klare å gjenvinne kontrollen og starte opp igjen med en sirkulasjonsgivende sinusrytme.

Det finnes både manuelle, halvautomatiske og helautomatiske hjertestartere, og det er særlig de halvautomatiske som i økende grad blir utplassert på hoteller, kjøpesentre, kollektivknutepunkter og lignende, og personell som jobber på de aktuelle stedene kurses i bruken av hjertestarterne. Håpet er at dette på sikt skal redusere antall brå dødsfall av hjertestans, ifølge Wikipedia.

Man regner med at mellom 5000 og 6000 nordmenn får hjertestans hvert år. Ifølge nettstedet Trygg & Sikker er det mellom 5 og 10 prosent av disse som reddes, men så mange som 70 prosent kan overleve hvis man starter hjerte- og lungeredning og har en hjertestarter i nærheten. Som sagt - Storlidalen kan nå ha blitt et tryggere sted å være.

LES OGSÅ: De gjør det tryggere i påskefjellet

Et prissøk på kelkoo.no viser at hjertestartere normalt koster fra i underkant av 20 000 kroner til godt over 30 000 kroner.

- Toralv Østvang


Storli Hytteeierforenings Internett-sider.