De gjør det tryggere i påskefjellet
Thorvald Storli (t.v.) og Jan Storli er klar til å rykke ut på kort varsel dersom det kommer nødmeldinger fra påskefjellet. (Alle foto: Toralv Østvang)
Kjøp & alg
Internett
1. april 2009: Langtidsvarselet på påsken 2009 sier at det kan bli en del gråvær i Storlidalen, noe vind og stort sett oppholdsvær, men kanskje med noe regn midt i påskeuka. Uansett været er beredskapen er på topp, både på regionalt, kommunalt og til og med lokalt nivå. Innerst i Storlidalen sitter to fastboende, Thorvald Storli og Jan Storli, klare til å rykke ut på vegne av Røde Kors Hjelpekorps på kort varsel.

Uten at det bør bli noen sovepute for sikkerhetstenkningen til hyttefolk og andre som begir seg inn i storlidalsfjellene i påsken, er det betryggende å vite at nødhjelpsberedskapen er høy – og nær. Nødnumrene finner du her.

– Vi kan være på vei ut i terrenget med snøscooter og hjelpeutstyr så å si umiddelbart etter at vi har mottatt en nødmelding, sier Thorvald Storli og Jan Storli i en samtale med Storli Hytteeierforenings webredaksjon. De to er naboer, bosatt innerst i Storlidalen.

Thorvald Storli.
Jan Storli.
Beredskapen i Storlidals-fjellene er blant annet basert på avansert GPS-utstyr. Denne enheten er vanntett og montert på snøscooteren, med mulighet for å ta strøm fra snøscooterens 12-voltsanlegg, noe som betyr mye for sikkerheten under langvarige bergingsaksjoner i fjellet.

Utspring i Røde Kors

Den lokale beredskapen i Storlidalen har sitt utspring i at de to er medlem av Røde Kors Hjelpekorps, og at hjelpekorpsets avdeling i Oppdal har utstyrt dem med  grunnleggende nødhjelpsutstyr som gjør dem i stand til å yte hjelp på stedet i påvente av at tyngre utstyrte hjelpemannskaper kommer frem – hvis det viser seg å være nødvendig. Hvis en nødsituasjon skulle oppstå i fjellene som omkranser Storlidalen, vil de to kunne nå frem til de nødstette en god del raskere enn hjelpemannskaper som rykker ut fra Oppdal sentrum.

– Vi er utstyrt med VHF-radio for kommunikasjon med Røde Kors Hjelpekorps og andre beredskapsinstanser. Dette er radiosamband som fungerer overalt, uavhengig av dekningsområdene til mobiltelefonselskapene, som jo kan være begrenset i de fjellområdene vi snakker om her, forteller Thorvald Storli.

– I tillegg har vi diverse brudd- og sårbehandlingsutstyr i beredskapskassen vår, blant annet avansert utstyr for spjelking av benbrudd og lignende, supplerer Jan Storli.

De to har ingen plikt til å være hjemme og i beredskap døgnet rundt i påsken, men hvis de er hjemme og tilgjengelig, kan de rykke ut på under et kvarters varsel, i hvert fall hvis været er bra og nødmeldingen kommer fra nærområdet.

– Hvis det er dårlig vær eller meldingen kommer fra et sted langt inne i fjellet, må vi naturligvis bruke litt mer tid på forberedelsene, blant annet smøre niste og pakke tilstrekkelig med klær og annet utstyr som gjør at vi ikke setter oss selv i fare ved å dra ut i forrykende uvær, sier Jan Storli.

GPS-ruter

Nytt for to år siden var at de to på forhånd kjørte opp en rekke såkalte «GPS-løyper» i Storlidals-fjellene. Dette er traseer de har kjørt opp og plottet inn på kartet i de avanserte GPS-enhetene de har med seg.

GPS står for Global Positioning System – det kjente satellittnavigasjonssystemet som for eksempel stadig flere biler nå blir utstyrt med. Thorvald og Jan Storli har med seg meget avanserte GPS-enheter når de ferdes i fjellet med sine snøscootere, og ved hjelp av disse enhetene og de forhåndsoppkjørte GPS-løypene kan de nå kjøre med snøscooter til viktige fjellpartier i Trollheimen selv i forrykende uvær og med bare et par meters sikt.

– GPS-løypene er kjørt opp der hvor det er trygt å ferdes, uten bratte skrenter og skredfare. Under den store redningsaksjonen her i Storlidalen i januar 2007 så vi at redningsmannskapene flere ganger dro inn i ganske skredfarlig terreng. Det kan vi nå unngå takket være GPS-rutene, som er lagt i trygt terreng, forklarer Thorvald og Jan Storli.

GPS-rutene går blant annet til Kråkvasstind, Kråkbotn via Meskaret, Tohatten, Storbekkhøa og Sprekkltjønna via Halsbekkdalen og Hyttdalen.

Thorvald Storli og Jan Storli understreker for øvrig at en ekstra fordel med den lokale beredskapen i Storlidalen er at den også vil kunne ta seg av mindre alvorlige skader som måtte oppstå i fjellet. – Det hender jo at skiløpere vrikker foten og får så store smerter at de har vanskeligheter med å komme seg tilbake til sivilisasjonen på egne ben, men at de kvier seg for å sette i gang en stor nødhjelpsaksjon fordi de ikke synes saken virker «alvorlig nok». Da kan de prøve å få varslet oss i den lokale beredskapen, så vil vi vurdere om vi kan bistå uten at man trenger å slå alarm sentralt, sier Thorvald Storli.

Mange av dem som begir seg inn i fjellet, har overdreven tillit til mobiltelefonen. Dessverre viser det seg ofte at dekningen er dårlig og til dels helt fraværende i deler av fjellområdene innerst i Storlidalen. I noen tilfeller trenger man ikke bevege seg så langt før man får dekning, og det går gjerne ut på å komme seg litt mer opp i høyden. Men mobiltelefon er aldri noen garanti for at man får kontakt med hjelpeapparatet, understreker Thorvald Storli og Jan Storli.

- Toralv Østvang

Klar til utrykning, fra venstre: Jan Storli, den hvite svenske elghunden Nikko og sistnevntes eier, Thorvald Storli.